Backer og vingbacker i moderne fotball

Fra forsvarsspillere til angripere

For femti år siden var en back først og fremst en forsvarsspiller som markerte motstanderens kantspiller og sjelden krysset midtlinjen. I dag er backer og vingbacker blant de mest krevende posisjonene i fotball. De forsvarer kanten, støtter angrep, slår innlegg og dekker enorme avstander i hver kamp. Mange moderne lag er avhengige av dem for bredde, noe som frigjør kantspillere og offensive midtbanespillere til å bevege seg inn mot midten.

Å forstå disse posisjonene hjelper deg å velge formasjoner, velge spillere og styre kondisjon, for det er spillerne som løper mest.

Back eller vingback: hva er forskjellen?

En back spiller på siden av en firemannsrekke. Utgangsposisjonen hans er i forsvaret, ved siden av midtstopperne, og han beveger seg fremover når laget har ballen. En vingback spiller i en formasjon med tre midtstoppere, som 3-5-2. Utgangsposisjonen hans er lenger frem, omtrent på høyde med midtbanen, og han er alene ansvarlig for hele kanten.

I praksis angriper en vingback mer og forsvarer fra lenger unna, mens en back forsvarer mer og angriper når øyeblikket er riktig. Vingbacker trenger enda mer utholdenhet, fordi det ofte ikke er noen andre på deres side av banen.

Hva en god back trenger

Forsvarsspill kommer først: taklinger, posisjonering og evnen til å stoppe kantspillere. Fart hjelper, fordi backer ofte møter de raskeste angriperne på motstanderlaget. Utholdenhet er avgjørende, særlig for backer som skyver frem og må komme raskt tilbake når ballen er tapt. Innlegg er den viktigste angrepsferdigheten, fordi en back som overlapper, ofte ender i en innleggsposisjon.

Vingbacker trenger de samme egenskapene, men med mer vekt på utholdenhet, innlegg og angrepsspill. En vingback med svake innlegg sløser bort mange av posisjonene formasjonen skaper for ham.

Hvilke formasjoner bruker dem

En 4-4-2, 4-3-3 eller 4-2-3-1 bruker to backer i en firemannsrekke. I en 4-4-2 har backene som regel en kantspiller foran seg til støtte. I en 4-3-3 kan de ha mer rom til å angripe når kantspillerne beveger seg inn. En 3-5-2 eller 5-3-2 bruker vingbacker, og formen er svært avhengig av dem: er de svake, har formasjonen ingen bredde.

Når du velger formasjon, ser du først på de brede forsvarsspillerne. Hvis du har sterke backer, men ingen naturlige vingbacker, er en firemannsrekke som regel tryggere. Hvis du har energiske, offensive kantspillere og tre gode midtstoppere, kan en 3-5-2 få det beste ut av dem.

Å spille spillere utenfor posisjon på kanten

Brede forsvarsspillere er ofte det det er færrest av. Det er fristende å flytte en midtstopper eller en kantspiller til en backrolle. Stjernene på banen viser hvor mye styrke en spiller beholder på den plassen, så sammenlign alternativene direkte. En midtstopper kan forsvare rimelig som back, men tilby lite fremover. En kantspiller kan angripe godt, men etterlate rom bak.

Spillere med en andreposisjon på kanten er verdifulle her. En høyreback som også kan spille venstreback, eller en kantspiller som også kan spille vingback, gir deg dekning uten ekstra signeringer.

Kondisjon og rotasjon

Backer og vingbacker løper mer enn nesten alle andre, så de blir raskt slitne. Med fire serierunder i uka er dette en av de første posisjonene som trenger rotasjon. Et godt mål er minst tre, helst fire, spillere som kan spille på forsvarets kanter.

Planlegg hvilen deres rundt kalenderen. Hvis backene dine spilte på lørdag, er søndagens kamp et naturlig tidspunkt å hvile én av dem eller begge. Press og offensive instruksjoner gjør løpingen enda tyngre, så et roligere oppsett i mindre viktige kamper hjelper dem å hente seg inn.

Instruksjoner for brede forsvarsspillere

På Taktikk-siden kan du gi spillerroller og instruksjoner. En vanlig tilnærming er å gjøre den ene backen mer offensiv og den andre mer defensiv, slik at laget holder balansen. Hvis for eksempel venstrekantspilleren din liker å holde seg bred, kan venstrebacken holde seg bak. Hvis høyrekantspilleren beveger seg inn, kan høyrebacken skyve frem for å gi bredde.

Forsvarslinjen betyr også noe. Med en høy linje står backene lenger frem og kan angripe tidligere, men det er mer rom bak dem for motstanderens kantspillere. Med en lav linje forsvarer de tryggere, men blir med i angrepene senere.

Et eksempel

Du spiller en 4-3-3 med to raske kantspillere som liker å skjære inn. Uten backer som skyver frem blir angrepet smalt, og motstanderen fyller midten. Du gir høyrebacken din, som har gode innlegg og utholdenhet, en mer offensiv rolle, mens venstrebacken blir mer defensiv for å beskytte mot kontringer. Laget har nå bredde på den ene siden og trygghet på den andre.

I neste kamp har motstanderen en svært rask høyrekantspiller. Du bytter rollene: venstrebacken din, som er den beste forsvarsspilleren, fokuserer på å stoppe ham, og høyrebacken blir litt mer forsiktig. Små justeringer som disse utgjør en stor forskjell på kantene.

Vanlige feil

Den første feilen er å spille begge backene som angripere uten sikring, noe som lar forsvaret stå åpent. Den andre er å glemme hvor slitsom posisjonen er og spille de samme backene i hver kamp. Den tredje er å bruke en vingbackformasjon med spillere som ikke kan slå innlegg. Den fjerde er å fylle posisjonen med en spiller som mister for mange stjerner der. Behandle de brede forsvarsspillerne som nøkkelspillere, så drar hele laget nytte av det.

Backer på overgangsmarkedet

Gode brede forsvarsspillere er ofte vanskeligere å finne enn sentrale, og det gjør dem verdt å planlegge for. Når du speider, ser du etter utholdenhet, forsvarsspill og innlegg samlet, ikke én av dem alene. En spiller med en andreposisjon på den andre kanten er spesielt nyttig. Sjekk listen over ledige spillere først: en solid reserveback uten sum kan spare deg for å spille en midtstopper eller en kantspiller utenfor posisjon i de travleste ukene.